Jonas Dahl-bloggen til Leif Haugen

Min Gud og min Frelser.

Salmen er skrevet av Jonas Dahl og vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 876 og i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 908 med fire strofer. I den siste salmeboken står den plassert under ”Åndelege songar”.

Vi siterer strofe en (NyS):

Min Gud og min Frelser, du være meg god,
Det er ikke stort med et menneskes mod,
Og særlig når alderen bøyer min rygg,
Om andre blir store, la meg blive trygg!

Det er i grunnen en litt merkelig salme som nærmest er utformet som en åndelig vise. Siste verselinjen gir kanskje en pekepinn på hva som er temat i salmen. Det er utformet som en bønn: ”Om andre blir store, la meg blive trygg”. Om andre blir store, gjentas på slutten i alle de fire strofene i salmen.

Vi siterer strofe to (NyS):

Men mer enn alderen engster mitt kjød,
Begjærlighet jager meg inntil min død,
Og derfor til døden min bønn den er en,
Om andre blir store, la meg blive ren!

Salmen handler om at det er en som er sterk når vi selv er svake og kommer til kort. Det er Jesus Kristus selv som vi møter allerede i den første verselinjen: ”Min Gud og min Frelser, du være meg god”. Og i strofe tre omtales han som Menneskesønnen: ”Du sterke og ydmyke menneskesønn”. Her er kraften å finne.

Vi siterer strofe tre (NyS):

Du sterke og ydmyke menneskesønn,
Å gi meg å leve og gagne i lønn,
For dertil skal mere enn krigerens mod,
Om andre blir store, la meg blive god!

Kanskje det er lett å angripe Jonas Dahl for at han moraliserer. Men det er nok ikke med vilje. Temaet er vår syndige og vonde natur og salmen er en bønn til Jesus om ikke å bli hovmodig, men leve i ydmykhet og få alt fra Gud. Da kan vi gå ut i hverdagen som glade og takknemlige kristne.

Vi siterer strofe fire (NyS):

Du førte meg nådig til Nasarets by,
Der ånder jeg lett i din kjærlighets ly,
Til engelen atter vil vare meg ad,
Om andre blir store, la meg blive glad!

Leif Haugen. Bergen, 17. desember 2012

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)

Velkommen, du julens velsignede fest.

Julesangen er skrevet av skrevet av Stavangerpresten og salmedikteren Jonas Anton Dahl. Den er ikke av hans mest kjente salmer og heller ikke hans mest brukte julesalmer. Likevel er dette en salme vi gjerne kan synge både til adventsamlingen og til julefesten.

Vi siterer strofe en:

Velkommen, du julens velsignede fest!
Velkommen til små og til store.
Og du, Herre Jesus, velkommen er mest.
En evig velgjerning du gjorde.
Nu lytter en jord og takker og tror
mens engelen tager til orde.

Jonas Anton Dahl ble født i Stavanger 14. august 1849. Foreldrene var kjøpmann Johan Henrik Dahl og Lovise Christine Henriette Gedde. Han var barndomsvenn og klassekamerat med Alexander Kielland og vokste opp i Nedre Strandgate 27 i Stavanger. Etter at faren gikk konkurs i 1865, flyttet familien til Kristiania. Jonas begynte på Nissens skole hvor han tok artium. I 1872, da Jonas var 23 år gammel, ble han cand. theol. og året etter, i 1873, giftet han seg med Julie Marie Fasmer. Hun fulgte sin mann til Trondheim og fra 1873 til 1876 var han kapellan ved Vor Frues menighet.

Vi siterer strofe to:

Vi trenger så sårt denne lysning fra Gud
i dagene triste og trange;
vi trenger så vel dette kjærlighets bud
som samler oss søtt under sange.
Vi trenger så på med barnene små
enfoldig til krybben at gange.

I flere av bøkene til Dahl er det innslag fra Nederland. Disse er nok inspirert av hans tid som sjømannsprest i Amsterdam hvor han virket fra 1876 til 1880. Fra 1880 til 1885 var Dahl kallskapellan på Kongsberg, men i 1885 reiste han tilbake til  Stavanger hvor han var residerende kapellan ved St. Petri menighet til 1898. Fra 1898 til 1907 var Dahl residerende kapellan i Stavanger domkirke i Stavanger. Jonas Anton Dahl var sogneprest i Ullern i Oslo fra 1907 til 1919. Det var også hans siste kall. Jonas Dahl døde 5. mai 1919, nær 70 år gammel.

Vi siterer strofe tre:

Gud give oss alle en gledelig jul
hvor klokkene kimer og kaller
og rundt i hvert hjem til det ringeste skjul,
så engelens budskap må falle
som sol over sinn til syndere inn.
En gledelig jul til oss alle!

Leif Haugen. Bergen, 16. desember 2012

Kilder:

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 405-408

Den frie norske salmesiden
Artikkel i bladet Biblesk tro

Om salighet vi synger.

Salmen er skrevet av Jonas Dahl i 1904. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 248 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 621 med syv strofer. Begge salmebøkene har salmen plassert under ”Allehelgensdag”. Dessverre er salmen ikke tatt med i forslag til ny norsk salmebok.

Vi siterer strofe en (NoS):

Om salighet vi synger
og kan i ånden se
hvor livets elv seg slynger
inn under livets tre.

Det synges om så mye for tiden. Ikke alt er like oppbyggelig. Noe er direkte nedbrytelig og kristendomsfiendtlig. Annet er platt og intetsigende. Men noe er lyrisk og vakkert. Kristelig sett kan vi også finne variert innhold. Noe lodder dypt, annet er overfaldisk. Jonas Dahl derimot er kjennetegnet ved at han skriver både enkelt og dypsindig. Han synger om det salige livet i Gud. I ånden ser han inn i Guds evige himmel med livets tre og livets elv. Hans salme er en lovsang og pris til Gud på allehelgensdagen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det hvitner over vanger
av frelste folkeslag.
Frem går de under sanger
til Allehelgensdag.

”Jonas Dahl er kjent som forfatter og salmedikter. I ettertiden huskes han nok mest for sine salmer”, skriver Wikipedia. Vi har en rekke salmer etter Jonas Dahl som blant annet Nå vandrer fra hver en verdens krok, Om salighet vi synger, Guds Sønn steg ned å tjene og Hvor deilig når tårnhøye bølgene går.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Årtusener må svinne
som drøm for sinn og sans.
Nå er hos Gud de inne,
nå er de evig hans.

Av våre salmeforfattere på bokmål har Jonas Dahl nest etter Landstad fått en meget sentral plass. I Landstads reviderte salmebok var han representert med 23 salmer, alle originale. Det var 10 salmer av ham i Nynorsk Salmebok, mens Jonas Dahl i Norsk Salmebok bare har tre salmer. Men totalt har Jonas Dahl har skrevet omkring 250 salmer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vi tenker hver på våre
og stille signer dem.
Vi tørrer savnets tåre
og ser mot gjensyn frem.

Jonas Dahl ble født i Stavanger 14. august 1849 av gammel presteslekt. Han ble cand teol. i 1872 og pers. kap. i Trondheim i 1873. Senere var Jonas Dahl sjømannsprest i Amsterdam fra 1876-1880 og siden kallskap. på Kongsberg. I mange år var han så prest i Stavanger, først i St. Petri, siden i Domkirkens menighet. I 1907 ble han sogneprest i Ullern menighet i Aker hvor han virket til sin død i 1919.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Vi løfter tro og lengsel,
vi løfter våre sinn,
vi håper gjennom trengsel
til vi er kommet inn.

Vi har over 20 bøker, religiøse skrifter, salme- og diktsamlinger, samt romaner etter Jonas Dahl. Hans mest kjente profane bok er Cargadør Sahl. Men Jonas Dahl har også skrevet andaktsbøker og prekenesamlinger. Mest kjent er hans Husandaktsbok. Jonas Dahl har ellers utgitt flere samlinger med salmer og Orgeltoner inneholder rundt 200 salmer og sanger.

Vi siterer en strofe fra Landstad (LR, str 3):

Se hånd i hånd dem vandre
Guds trone til og fra
Og synge med hverandre
Det store Gloria!

Leif Haugen. Bergen, 12. juli 2012

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Aanestad (1962), sp. 405-408
Barkved (1936), s. 185-187
Holsvik (1950), s. 141-145
Rynning (1967), s. 339-340
Salmelid (1997), s. 61
Stene (1936), s. 126-131

Jonas Dahl på Wikipedia
Jonas Dahl på Den frie norske salmesiden

Gud Sønn steg ned å tjene.

Salmen er skrevet av presten og salmedikteren Jonas Anton Dahl i 1910. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 703 og i Lov Herren som nummer 462 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud Sønn steg ned å tjene
Og gav for oss seg hen.
Da falt et frø i jorden
Til evig liv igjen.

Jonas Dahl er kjent både som prest, forfatter og salmedikter. For ettertiden er han kanskje mest husket som forfatter av salmer. Salmen Gud Sønn steg ned å tjene er også oversatt til engelsk av Gracia Grindal som God’s Son come here to serve us og publisert i Hymns and Spiritual Songs from the North i 2012.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det største her i verden
er ikke kløkt og makt,
men Herren glad å tjene
i kjærlighetens drakt.

Av våre salmeforfattere på bokmål har Jonas Dahl nest etter Landstad fått en meget sentral plass. I Landstads reviderte salmebok var han representert med 23 salmer, alle originale. Det var 10 salmer av ham i Nynorsk Salmebok, mens Jonas Dahl i Norsk Salmebok bare har tre salmer. Men totalt har Jonas Dahl har skrevet omkring 250 salmer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det høyeste i verden
er ikke ørneflukt,
men med sitt hjertes vinge
å dekke andre smukt

Jonas Dahl ble født i Stavanger 14. august 1849 av gammel presteslekt. Han ble cand teol i 1872 og pers. kap. i Trondheim i 1873. Senere var Jonas Dahl sjømannsprest i Amsterdam fra 1876-1880 og siden kallskap på Kongsberg. I mange år var han så prest i Stavanger, først i St. Petri, siden i Domkirkens menighet. I 1907 ble han sogneprest i Ullern menighet i Aker hvor han virket til sin død i 1919.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og der er livets lykke,
Guds himmel i det små.
Å miste er å finne,
å gi det er å få!

Vi har over 20 bøker, religiøse skrifter, salme- og diktsamlinger, samt romaner etter Jonas Dahl. Hans mest kjente profane bok er «Cargadør Sahl». Men Jonas Dahl har også skrevet andaktsbøker og prekenesamlinger. Mest kjent er hans «Husandaktsbok». Jonas Dahl har ellers utgitt flere samlinger med salmer og «Orgeltoner» inneholder rundt 200 salmer og sanger.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Å tjene er å herske,
å tjene er å så
den aker som skal gulne
mot evighetens blå.

Jonas Dahl har skrevet salmene Nå vandrer fra hver en verdens krok, Om salighet vi synger, Guds Sønn steg ned å tjene som vi alle finner i Norsk Salmebok. Sangboken fra 1962 har også Hvor deilig når tårnhøye bølgene går, Det er godt å nynne, Det blåner vide om Norges kyst, Hold fast hva du har, Hvor er den kraft å finne, Vi samles glad Guds unge folk og Takk for denne stille stund.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Når verdens underverker
må smuldre hen og dø,
da skal vi se at livet
lå gjemt i dette frø.

Salmen Guds Sønn steg ned å tjene ”skildrer den kristne tjeneste og nestekjærlighet med Kristus som forbilde”, skriver Salmelid. Vi finner ellers salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 290 med syv strofer under ”Palmesøndag”. Norsk Salmebok har imidlertid plassert salmen under temaet ”Kjærlighet og tjeneste”.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Ti kjærlighet forbliver,
og kjærlighet er Gud,
så strø mens våren driver,
ditt liv for andre ut!

Leif Haugen. Bergen, 1. juni 2012

Kilder:

Kilder:

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131

Jonas Dahl på Wikipedia
Jonas Dahl på Store norske leksikon

Nå vandrer fra hver en verdens krok

Dette er en kjent julesalme skrevet av Stavangerpresten Jonas Dahl i 1895. Vi finner den som nummer 68 i Norsk Salmebok (1985). Salmen er på fire strofer og er trolig sunget av en skare med barn som har benyttet den under juleopptrinn både i skole og barnehage.

Vi siterer strofe en:

Nå vandrer fra hver en verdens krok
i ånden frem, i ånden frem,
et uoverskuelig pilgrimstog
mot Betlehem, mot Betlehem.

Av våre salmeforfattere på bokmål har Jonas Dahl nest etter Landstad fått en meget sentral plass. I Landstads reviderte salmebok var han representert med 23 salmer, alle originale. Det var 10 salmer av ham i Nynorsk Salmebok, mens Jonas Dahl i Norsk Salmebok bare har tre salmer. Men totalt har Jonas Dahl har skrevet omkring 250 salmer.

Vi siterer strofe to:

Se barna går foran glad i flokk,
så kvinner og menn, så kvinner og menn.
Selv skjelvende gamle tar sin stokk:
Til krybben hen, til krybben hen.

Jonas Dahl ble født i Stavanger 14. august 1849 av gammel presteslekt. Han ble cand teol. i 1872 og pers. kap. i Trondheim i 1873. Senere var Jonas Dahl sjømannsprest i Amsterdam fra 1876-1880 og siden kallskap. på Kongsberg. I mange år var han så prest i Stavanger, først i St. Petri, siden i Domkirkens menighet. I 1907 ble han sogneprest i Ullern menighet i Aker hvor han virket til sin død i 1919.

Vi siterer strofe tre:

For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred.
Guds kirke i Norge ved våg og vang,
følg med, følg med! Følg med, følg med.

Vi har over 20 bøker, religiøse skrifter, salme- og diktsamlinger, samt romaner etter Jonas Dahl. Han har bl. a. utgitt salmesamlingene Orgeltoner og Bidrag til et norsk Norsk Salmeverk. Dahls mest kjente profane bok er Cargadør Sahl. Men Jonas Dahl har også skrevet andaktsbøker og prekenesamlinger. Mest kjent er hans Husandaktsbok. I Orgeltoner finner vi rundt 200 salmer og sanger.

Vi siterer strofe fire:

Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så,
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.

Typisk for Jonas Dahl er hans lyse og optimistiske kristendomsforståelse. Vel kjenner han til kampen og striden, men han vet også hvor hjelpen er å finne. Vi siterer en strofe fra «Hvor deilig når tårnhøye bølgene går»:

Hvor deilig når tårnhøye bølgene går
at alltid jeg trygt tør forlate meg på
den Gud i hvis omsorg fra barn jeg har stått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.

Teksten til salmen ble første gang publisert i samlingen Religiøse Digte fra 1904. Til overskrift på salmen hadde Jonas Dahl satt følgende: «En ting vet jeg». Og dette blir også gjentatt i siste verselinen i hver av de fire strofene vi finner i Sangboken (nr 332). Mange har trolig funnet trøst og hjelp i spesielt siste strofen som vi her siterer etter Sangboken (1983):

La verden kun tvile så meget den vil,
Forsøke å nekte at solen er til.
Jeg vet at den varmer og lyser for meg,
Jeg vet hvem som hjalp meg, og salig er jeg.

Leif Haugen. Bergen, 1. juni 2012

Kilder:

Aanestad (1962), sp. 405-408
Barkved (1936), s. 185-187
Holsvik (1950), s. 141-145
Rynning (1967), s. 339-340
Salmelid (1997), s. 61
Stene (1936), s. 126-131

Hvor deilig når tårnhøye bølgene går.

Salmen er skrevet av Jonas Dahl i 1904. Vi finner den i Sangboken fra 1962 som nummer 263 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 332 under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit” med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Hvor deilig når tårnhøye bølgene går
at alltid jeg trygt tør forlate meg på
den Gud i hvis omsorg fra barn jeg har stått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.

Typisk for Jonas Dahl er hans lyse og optimistiske kristendomsforståelse. Vel kjenner han til kampen og striden, men han vet også hvor hjelpen er å finne.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hvor deilig når angeren kveler mitt mot,
at Jesus har sonet for meg med sitt blod,
den salve på såret som syndet har slått.
Jeg vet ikke noe som gjør emg så godt.

Salmene til Jonas Dahl er kjennetegnet ved hans folkelige og tilforlatelige stil, skriver Stene om ham. Vi finner en barnlig enfoldighet i hans tro, men også en lovprisning av av hverdagslivets kamp og seier. Og denne salmen bærer også tydelig preg av at Jonas Dahl har vært sjømannsprest og kjenner både sjølivets farer og språk.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hvor deilig å have det godt med sin Gud,
og vite det varer en evighet ut,
av himmelens havn å ha landkjenning fått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.

Teksten til salmen ble første gang publisert i samlingen Religiøse Digte fra 1904. Til overskrift på salmen hadde Jonas Dahl satt følgende: «En ting vet jeg». Og dette blir også gjentatt i siste verselinen i hver av de fire strofene. Mange har trolig funnet spesielt trøst og hjelp nettopp i siste strofen av denne salmen.

Vi siterer strofe fire (SaB):

La verden kun tvile så meget den vil,
forsøke å nekte at solen er til,
jeg vet at den varmer og lyser for meg,
jeg vet hvem som hjalp meg, og salig er jeg.

Leif Haugen. Bergen, 2. mai 2012

Kilder:

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131

Jonas Dahl på Wikipedia
Jonas Dahl på Store norske leksikon

Lysets Gud, vi lover deg.

Salmen er skrevet av Jonas Dahl og ble første gang publisert i andaktsboken Stille stunder for hver dag i aaret i 1914. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 461 med fire strofer. Salmen er gjengitt etter strofe en, tre og fire i LR med forsiktig modernisering ut fra gjeldende rettskrivning der det er naturlig av hensyn til salmens opprinnelige rim og rytme.

Vi siterer strofe en (LR):

Lysets Gud, vi lover deg;
Alt som ånde har deg ærer.
Om oss livets krefter gjærer,
I oss rikt det rører seg.
Under himlens kuppel spiller
Du på vårens orgelverk
Somren inn med brus og triller,
Fader mild og skaper sterk.

Jonas Dahl ble født i Stavanger 14. august 1849 av gammel presteslekt. Han ble cand teol. i 1872 og pers. kap. i Trondheim i 1873. Senere var Jonas Dahl sjømannsprest i Amsterdam fra 1876-1880 og siden kallskap. på Kongsberg. I mange år var han så prest i Stavanger, først i St. Petri, siden i Domkirkens menighet. I 1907 ble han sogneprest i Ullern menighet i Aker hvor han virket til sin død i 1919.

Vi siterer strofe to (LR):

Skridende i hellig hær
Takker folk og fyrster felles;
Flere enn at de kan telles,
Herrens miskunnheter er.
Sang fra tusen tempelsteder
Går med mange vannes røst:
Herren er i evigheter
Sines tillit, sines røst.

Vi har over 20 bøker, religiøse skrifter, salme- og diktsamlinger, samt romaner etter Jonas Dahl. Hans mest kjente profane bok er Cargadør Sahl. Men Jonas Dahl har også skrevet andaktsbøker og prekenesamlinger. Mest kjent er hans Husandaktsbok. Jonas Dahl har ellers utgitt flere samlinger med salmer og Orgeltoner inneholder rundt 200 salmer og sanger.

Vi siterer strofe tre (LR):

Lov og takk, og takk og lov!
Yndig hør for Herren kvede
Vårens fugler fra sitt rede
Under kirkens søyleskov.
Engler slår på strålestrenger,
Fører jordens jubel an;
Salighetens blomsterenger
Øynes på den annen strand.

Leif Haugen. Bergen, 24. april 2012

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)

Aanestad (1962), sp. 405-408
Barkved (1936), s. 185-187
Holsvik (1950), s. 141-145
Rynning (1967), s. 339-340
Salmelid (1997), s. 61
Stene (1936), s. 126-131

Jonas Dahl på Wikipedia
Dahl på Store norske leksikon

Dette er en blogg om Stavanger-presten og salmedikteren Jonas Anton Dahl.